Låne penger til eget AS: regler, rente, skatt og risiko

Du kan låne private penger til ditt eget AS. Det krever ingen tillatelse, men lånet bør ha en skriftlig avtale. Tar du rente, får den delen som ligger over Skatteetatens skjermingsrente ekstra skatt etter skatteloven § 5-22. Går selskapet konkurs, stiller lånet ditt bak lønn, skatt og avgifter.

Resten av artikkelen går gjennom reglene, og spørsmålet som ofte kommer først etterpå: bør du bruke egne penger, eller la selskapet låne selv?

Er det lov å låne penger til sitt eget AS?

Ja. Et aksjeselskap er en egen juridisk person, og du som eier kan være långiver på linje med andre. Pengene føres som gjeld til eier i selskapets balanse.

To ting bør være på plass fra start. Det første er en skriftlig låneavtale med beløp, rente, nedbetaling og hva som skjer hvis selskapet ikke kan betale. Det andre er at pengene går fra din private konto til selskapets konto, slik at regnskapsføreren kan dokumentere lånet.

Aksjeloven § 3-8 har regler om styregodkjenning av avtaler mellom selskapet og en aksjeeier når selskapets ytelse har en verdi over 2,5 prosent av balansesummen. Paragrafen har flere unntak, blant annet for avtaler der selskapets ytelse er under 100 000 kroner. Spør regnskapsføreren om låneavtalen din omfattes.

Lån til selskapet er ikke det samme som lån fra selskapet

Dette blandes ofte sammen, og reglene er helt ulike.

Låner du penger fra selskapet ditt, blir lånet som hovedregel skattlagt som utbytte. Det har vært regelen siden 7. oktober 2015, og Skatteetaten oppgir at den gjelder alle typer kreditt og sikkerhetsstillelse, også til dine nærstående.

Låner du penger til selskapet, gjelder ikke den regelen. Her er det renten som har egne skatteregler.

Hvilken rente kan du ta, og hvordan skattlegges den?

Du står fritt til å avtale rente. Renteinntekten er skattepliktig for deg som alminnelig inntekt, der satsen er 22 prosent i 2026.

I tillegg kommer en ekstra skatt. Skatteloven § 5-22 gjelder renter på lån fra personlig skattyter til aksjeselskap og sier, litt forenklet, dette:

1. Ta de faktiske rentene og trekk fra skatten på alminnelig inntekt.
2. Trekk fra skjermingen, som beregnes av lånesaldoen og Skatteetatens skjermingsrente.
3. Det som er igjen, ganges med 1,72 og skattlegges som alminnelig inntekt.

Regelen finnes for at eiere ikke skal kunne ta ut overskudd som rente og slippe utbytteskatt. Bankinnskudd og børsomsatte mengdegjeldsbrev er unntatt.

Skjermingsrenten fastsettes av Skattedirektoratet for to måneder av gangen, med utgangspunkt i renten Norges Bank setter. For 2026 er den 3,4 prosent for januar til juni og 3,8 prosent for juli til oktober. Satsen for november og desember er ikke fastsatt per september 2026.

Tenkt eksempel

Du låner 1 000 000 kroner til selskapet og avtaler 8 prosent rente. For å gjøre regnestykket enkelt antar vi at skjermingsrenten er 3,8 prosent hele året.

Steg	Beløp
Renter for året	80 000 kr
Minus 22 prosent skatt	62 400 kr
Minus skjerming (1 000 000 × 3,8 %)	24 400 kr
Oppjustert med 1,72	41 968 kr
Ekstra skatt (22 prosent av 41 968)	9 233 kr

Den ekstra skatten kommer på toppen av de 17 600 kronene i vanlig skatt på renteinntekten. Hadde du avtalt en rente som etter skatt lå på eller under skjermingsrenten, ville den ekstra skatten vært null. Eksempelet er forenklet. Regnskapsføreren regner ut riktig beløp for ditt lån.

Hva skjer med lånet hvis selskapet går konkurs?

Her ligger den største forskjellen mellom å låne ut egne penger og å la selskapet låne av andre.

Et usikret lån fra eier er en alminnelig konkursfordring. Dekningsloven kapittel 9 setter rekkefølgen: først massefordringer, så fortrinnsberettigede krav som lønn, skatt og avgifter, og deretter alminnelige fordringer etter § 9-6. Loven har ingen særregel som beskytter eierens lån. Alminnelige fordringer får bare dekning hvis det er midler igjen etter gruppene foran.

Det betyr at pengene du låner ut, bør være penger du tåler å tape.

Kan lånet gjøres om til egenkapital?

Ja. Aksjeloven § 10-2 åpner for at en aksjeinnskuddsforpliktelse gjøres opp ved motregning, altså at fordringen din på selskapet brukes som betaling for nye aksjer. Generalforsamlingen må vedta kapitalforhøyelsen, og styret skal sørge for en redegjørelse etter reglene som gjelder ved stiftelse.

Virkningen er at gjeld blir egenkapital i balansen. Det kan ha betydning den dagen selskapet søker finansiering, fordi långivere leser egenkapitalandelen i årsregnskapet. Vi har skrevet mer om det i artikkelen om krav til egenkapital ved bedriftslån.

Eierlån eller bedriftslån: hva passer når?

	Lån fra deg til selskapet	Bedriftslån til selskapet
Hvem tar risikoen	Du, med private penger	Långiveren, og du hvis du stiller kausjon
Tid til pengene er inne	Samme dag	Etter kredittvurdering
Krav til selskapet	Ingen	Regnskap, betalingshistorikk og drift vurderes
Skatt for deg som eier	Ekstra skatt på rente over skjermingsrenten	Ingen renteinntekt, ingen ekstra skatt
Ved konkurs	Alminnelig fordring, dekkes sent	Långiverens tap, med mindre du har kausjonert

Eierlån passer når beløpet er lite, behovet er kortvarig, og du har pengene tilgjengelig uten å svekke privatøkonomien.

Bedriftslån passer når beløpet er større enn det du vil risikere privat, eller når du vil at selskapet skal bygge sin egen kreditthistorikk. Ved bedriftslån uten pant ber långiveren som regel om kausjon fra en sentral person i bedriften. Da bærer du fortsatt risiko, men du binder ikke kontanter. Hva kausjonen innebærer, står i artikkelen om bedriftslån uten personlig garanti.

Mange gjør begge deler: et mindre eierlån for å komme i gang, og et bedriftslån når selskapet har regnskap å vise til. Se hva som gjelder for bedriftslån til aksjeselskap.

Dette kreves for at lånet skal godtas som lån

Skattemyndighetene ser på realiteten, ikke på hva overføringen kalles. En overføring uten dokumentasjon kan bli behandlet som lønn eller utbytte, og da kommer skatten. Fire ting bør være på plass.

Skriftlig låneavtale signert av begge parter, med beløp, rente, forfall og plan for tilbakebetaling. Selskapet er den ene parten og du er den andre, selv om du eier alt.

Riktig bokføring. Beløpet skal stå som gjeld i selskapets balanse, normalt på en mellomregningskonto mot eier. Går innskudd og uttak om hverandre gjennom året uten at noen fører dem, blir det umulig å vise hva som faktisk var lån.

Et rentenivå du har tatt stilling til. Det er lov å avtale lav rente, men avtalen bør si hva som gjelder.

Styrebehandling ved større beløp, etter § 3-8 nevnt over. I et lite AS er dette ofte en kort styreprotokoll, men den bør finnes.

Slik betaler du deg selv tilbake

Problemene oppstår sjelden på vei inn i selskapet. De oppstår på vei ut.

Steg	Hva du gjør	Hva som gjelder
1	Sjekk at lånet er dokumentert	Uten avtale og bokføring er det ikke et lån
2	Del utbetalingen i hovedstol og renter	De to beskattes helt ulikt
3	Betal tilbake hovedstolen	Ikke skattepliktig for deg, ikke fradrag for selskapet
4	Behandle rentene for seg	Skattepliktig inntekt, med mulig ekstra skatt
5	Vurder selskapets stilling først	Selskapet skal til enhver tid ha forsvarlig egenkapital og likviditet
6	Nedbetal jevnt, ikke i panikk	Betaling til eier kan kreves tilbake ved en senere konkurs
7	Før det i skattemeldingen	Kravet som formue, rentene som renteinntekt

Eksempel: kunden betaler 50 000 kroner

Du har lånt selskapet 50 000 kroner. En kunde betaler en faktura på 50 000 kroner. Kan du overføre pengene til deg selv samme dag?

Ja, og du betaler ingen skatt av selve overføringen, fordi det er tilbakebetaling av et lån. Regnestykket har likevel to poster som ikke står på kontoutskriften. Er selskapet registrert i Merverdiavgiftsregisteret og selger med alminnelig sats på 25 prosent, er 10 000 av de 50 000 kronene merverdiavgift som tilhører staten. De resterende 40 000 kronene er inntekt som inngår i overskuddet, og selskapsskatten er 22 prosent.

Tar du ut hele beløpet, står selskapet igjen uten penger og med to regninger som forfaller senere. Ingen regel sier at du må betale merverdiavgift og skatt før du betaler deg selv tilbake. Likviditeten oppfører seg likevel som om regelen fantes. Sett av avgiften med en gang, sett av en andel til skatt, og nedbetal eierlånet med det som er igjen.

To regler som kan snu utbetalingen

Aksjeloven § 3-4 krever at selskapet til enhver tid har en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten. Dette gjelder løpende, ikke bare ved utbytte. Betaler du ned eierlånet mens leverandører og skattekrav står ubetalt, beveger du deg inn i en vurdering styret har ansvaret for.

Den andre regelen gjelder konkurs. Etter dekningsloven § 5-5 kan boet kreve tilbake betaling av gjeld som er gjort før normal forfallstid, med usedvanlige betalingsmidler, eller med beløp som betydelig har forringet betalingsevnen. Fristen er tre måneder, men overfor nærstående strekker den seg to år, med mindre det bevises at selskapet fortsatt var utvilsomt solvent da betalingen skjedde. Som eier er du nærstående.

Dette er ikke et argument mot å låne selskapet penger. Det er et argument for å nedbetale jevnt gjennom driften, framfor å tømme kontoen den uken det begynner å skjære seg.

Når innskuddet finansieres med privat lån

En del eiere tar opp forbrukslån eller refinansierer boliglånet, og skyter pengene inn i selskapet. Det er lovlig, og det går ofte raskere enn en bedriftsfinansiering. Det er også løsningen med størst personlig nedside.

Pantesikret gjeld har lavere rente fordi boligen er sikkerheten. Flytter du 300 000 kroner fra boliglånet inn i et selskap som ikke klarer å betale dem tilbake, har du ikke redusert risikoen. Du har flyttet den fra selskapet til husstanden, og gjort et begrenset ansvar til et personlig ansvar.

Får ikke selskapet lån i banken, er det som regel en grunn til det: kort historikk, svak inntjening eller betalingsanmerkninger. Den grunnen forsvinner ikke fordi pengene kommer fra deg i stedet.

Spørsmålet er om kapitalbehovet er midlertidig og knyttet til noe konkret, som en faktura du venter på eller en ordre du har i hånden, eller om det er et underskudd i driften som gjentar seg. Er det det første, er eierlån et fornuftig verktøy. Er det det andre, løser ikke penger problemet, uansett hvor de kommer fra.

I våre tall ligger medianen for omsøkt beløp på 360 000 kroner, og de minste søknadene ligger på 50 000. En god del av behovene i den nedre enden er nettopp slike hull eieren ellers dekker selv fram til neste innbetaling.

Enkeltpersonforetak: lånet finnes ikke

Ved enkeltpersonforetak er eier og foretak én og samme juridiske enhet. Du kan ikke låne penger til deg selv, og du kan ikke låne av deg selv.

Overfører du penger inn i foretaket, er det et privat innskudd. Tar du penger ut, er det et privat uttak. Ingen av delene utløser skatt i seg selv, og ingen av delene er lønn. Du skattlegges av overskuddet uansett hvor mye du har tatt ut. Det finnes heller ingen rente å kreve fradrag for, og ingen låneavtale å skrive. Innskudd og uttak skal likevel bokføres riktig.

Har du tatt opp et privat lån og brukt pengene i foretaket, er det fortsatt din personlige gjeld. Rentene føres i din egen skattemelding, ikke som en kostnad du fakturerer foretaket.

Vanlige feil

Mellomregning uten bilag, der uttak og innskudd går gjennom hele året uten dokumentasjon noen klarer å rekonstruere i ettertid.

Lån som aldri tilbakebetales. En avtale uten reell tilbakebetalingsplan ser ut som noe annet enn et lån, og kan bli behandlet deretter.

Rente satt etter magefølelsen, uten en sjekk mot gjeldende skjermingsrente.

Uttak som egentlig er noe annet. Tar du ut mer enn du har lånt inn, er du over i en helt annen situasjon med strengere regler. Den er beskrevet i artikkelen om å låne penger av eget AS.

Oppsummert

• Du kan låne penger til ditt eget AS. Lag skriftlig avtale og før pengene mellom kontoene.
• Rente over skjermingsrenten gir ekstra skatt etter skatteloven § 5-22. Skjermingsrenten er 3,8 prosent for juli til oktober 2026.
• Ved konkurs stiller eierlånet bak lønn, skatt og avgifter. Lån bare ut det du tåler å tape, eller la selskapet låne selv.

Søk bedriftslån

Kilder

• Skatteloven § 5-22, sist endret med virkning fra inntektsåret 2023, lovdata.no
• Skatteetaten, «Skjermingsrente for ekstra skatt på lån», satser for 2026, skatteetaten.no
• Skatteetaten, «Alminnelig inntekt», sats for 2026, skatteetaten.no
• Skatteetaten, «Lån til personlig aksjonær», skatteetaten.no
• Skatteetaten, Skatte-ABC 2025/2026, R-10-4 «Ekstra skatt av renteinntekter på lån fra personlig skattyter til selskaper»
• Aksjeloven § 3-8 og § 10-2, lovdata.no
• Dekningsloven kapittel 9, § 9-6, og § 5-5 om omstøtelse av ekstraordinær betaling, lovdata.no
• Aksjeloven § 3-4 om forsvarlig egenkapital og likviditet, lovdata.no
• Skatteetaten, alminnelig sats for merverdiavgift og sats for alminnelig inntekt 2026, skatteetaten.no
• Bedriftskapitals egne søknadstall, aggregert